For noen mennesker kan det virke som borettslaget og samfunnet ikke er veldig forskjellige fra hverandre. Men i virkeligheten er deres juridiske status og detaljene i deres aktiviteter helt forskjellige. Nedenfor vil vi påpeke de viktigste likhetene og forskjellene du må huske på.
Lovlig status
Et borettslag er en økonomisk enhet med juridisk personlighet. Spesifisiteten i driften er basert på bestemmelsene i loven om borettslag og på prinsippene i samvirkerett. Medlemmer av et andelslag har et andelslag, eiendomsrett til eiendom, eller et andelslag, leietakers rett til eiendom.
På sin side er et bofellesskap en sammenslutning av innbyggere som ikke har noen juridisk personlighet og ikke er en økonomisk enhet. Enhver person som har eiendomsretten til lokalene kan være medlem av fellesskapet.
Noen få ord om borettslag
Statistiske data viser at det er omtrent 3500 borettslag i Polen. Det kan være hele 13 millioner eiere av lokaler med samarbeidsrett. Vi kan derfor regne ut at gjennomsnittlig antall medlemmer i et enkelt kooperativ ofte overstiger 4000. Dette er en veldig høy rate.
Det er imidlertid verdt å merke seg at det faktum at det å ha lokaler med samarbeidsrettigheter ikke umiddelbart betyr at eieren blir medlem av kooperativet. Medlemskapsprosessen er mer komplisert og krever en påmeldingsavgif.webpt. Verdien kan ikke overstige den laveste nasjonale lønnen. Det er inngangsbilletten som forårsaker den største aversjonen blant innbyggerne. Mange av dem bestemmer seg for ikke å bli medlem av et borettslag. Gebyret er ganske tvilsomt og motvirker effektivt flertallet av beboerne. Slike personer har de facto ingen innflytelse på styrets virksomhet, de kan ikke delta på møter eller motta regnskap. Dette kan føre til mange uregelmessigheter i organisasjonsstrukturen. Det er ikke rart da at mange store borettslag har utviklet et tvilsomt rykte blant beboerne.
Når man analyserer aktivitetene til et borettslag, er det også verdt å vurdere medlemmers beslutningsmuligheter. Hvert medlem av kooperativet har stemmerett, og stemmene til alle som er samlet på møtet er like. Så la oss anta at 300 mennesker regelmessig deltar på møtet. En enkelt stemme vil ikke ha for mye makt i dette tilfellet.
Og hvordan er situasjonen i bofellesskap?
Et borettslag er en sammenslutning av beboere i en gitt blokk / eiendom. Medlemmene har full eiendomsrett. Et borettslag trenger ikke å ha pålagt organisasjonsenheter eller ansette formenn (slik det er med andelslag). Det er innbyggerne som bestemmer reglene for hvordan den fungerer. Dessuten kan et medlem av et bofellesskap være enhver person med rettigheter til leiligheten. Det er ingen registreringsavgif.webpter som skal betales, og samfunnsmøter er åpne for alle. Dette betyr at etter at vi har kjøpt en eiendom, kan vi umiddelbart bli medlem av samfunnet og ha en reell innvirkning på driften.
I samfunnet har hver innbygger stemmerett. Verdien måles imidlertid med verdien av lokalene som eies (vanligvis målt i areal). En innbygger som betaler mer skatt vil ha en bredere rett til å bestemme om samfunnets aktiviteter.
Det er ingen retningslinjer for maksimalt antall medlemmer av et sameie. Vanligvis er det imidlertid maksimalt flere titalls eller flere hundre mennesker. Borettslaget er mye mindre enn borettslaget. Medlemmene bryr seg i utgangspunktet om sine egne interesser og det felles gode. Færre medlemmer forbedrer samfunnets funksjon. For beboeren er det en mye gunstigere situasjon, som gir flere reelle rettigheter til å ta beslutninger (f.eks. Å velge et renoveringsfirma).
Maktstrukturen i kooperativer og bofellesskap
Som vi nevnte tidligere, har borettslaget en klart pålagt organisasjonsstruktur. Kooperativet ledes av representantskapet. Medlemmene i rådet velges på andelslagets generalforsamling. Interessant nok kan de bare identifiseres av en håndfull medlemmer som vil dukke opp på møtet. Medlemskap i rådet er selvfølgelig assosiert med økonomiske belønninger, dekket av andelsfond. En av oppgavene til representantskapet er å velge styret, som blir den neste beslutningsenheten.
Ledelse av bofellesskap er mye lettere. Samfunnet trenger ikke å ha et representantskap som må finansieres. Det er nok å velge medlemmer av styret. I samfunnet har alle stemmerett. Den viktigste avstemningen går til de som betaler den største husleien. Medlemmene i samfunnet eier leilighetene de administrerer. De bryr seg om det felles gode og deler ansvar for sine beslutninger. Videre trenger de ikke å dekke godtgjørelsen til representantskapet. Å begrense den høyt betalte organisasjonsstrukturen sikrer bedre forvaltning av økonomiske ressurser.
Spesifisiteten til den opprettede dokumentasjonen og oppgjørene er også en stor forskjell. Som regel innfører borettslaget ganske enkle oppgjør som er klare for hvert medlem. Når det gjelder kooperativer, er dokumentasjonen mye mer intrikat.
Leie - hvem vil betale mer?
Boligselskaper sysselsetter sine ansatte (presidenter og administrasjonspersonell). Følgelig er driftskostnadene ganske høye. Derfor kan husleien som er bestemt i borettslag være til og med halvparten av beløpet som er bestemt av lokalsamfunnene. Samfunnsstyret overvåkes kontinuerlig av medlemmene / eierne av eiendommen. Dette fører til en mer effektiv forvaltning av felles økonomi. Som et resultat forblir husleien i mange lokalsamfunn på et attraktivt nivå. Imidlertid er det tilfeller der det er innbyggerne i samfunnet som betaler den høyere husleien.
Renoveringer
Borettslaget velger i fellesskap selskaper som skal utføre renoveringen. Takket være dette kan beboerne angi tilbudene som de mener er de mest fordelaktige. Denne typen tilbud kan samles inn for eksempel på denne lenken. Det mindre samfunnet kan raskt oppdage elementer i bygningen som trenger renovering. Som regel oversettes dette til regelmessig fjerning av alle feil i fellesdelen.
Når det gjelder et borettslag, er saken mer komplisert. Valget av et renoveringsfirma er opp til styret, hvis medlemmer ikke trenger å bo i området. Motstandere av boligkooperativer understreker ofte at styrene kan velge konkurransedyktige tilbud. Som et resultat vil renoveringskostnadene bli høyere, og hyppigheten av reparasjoner reduseres.
Den viktigste forskjellen - eiendomssikkerhet
Medlemmene i samfunnet eier leiligheter med full eiendomsrett. Dette betyr at borettslaget ikke kan pådra seg noen forpliktelser for bygningen uten samtykke fra beboerne. Spørsmålet om mulige lån må kunngjøres tydelig, og hver utleier må gi sitt skriftlige samtykke.
Når det gjelder kooperativer, er det ikke så enkelt lenger. Medlemmer av andelslaget eier eiendom med andelshaverrettigheter eller andelsrett. Dermed er eiendomsretten deres ufullstendig. Et borettslag kan pålegge seg selv visse økonomiske byrder (f.eks. Et lån) uten fullstendig samtykke fra beboerne.
Saken blir veldig komplisert når kooperativet ikke klarer å betale ned sitt ansvar og erklærer konkurs (og dette er ikke uvanlig i dag). Etter konkurserklæringen vil andelsrettighetene til lokalene bli en del av konkursformuen. Denne situasjonen er spesielt ugunstig for personer som bare har leietakerrettigheter til eiendom. Konkurs i et kooperativ kan resultere i tap av rettigheter til lokalene for dem.
Personer som eier eiendom på andelsrett er i en litt bedre situasjon. De kan søke om separat eierskap (fullt eierskap). Imidlertid er prosedyren ganske komplisert. Husk at bare eierne av lokalene med full eiendomsrett ikke på noen måte kan være beheftet for kooperativets gjeld.
