Komposteren er på den ene siden en beholder for grønt avfall fra hagen og hjemmet, og på den andre siden - et ekte produksjonsanlegg av verdifull gjødsel! Hvor skal jeg sette opp en komposter? Hva slags komposter vil være best egnet for hagen din? Finn ut og gjør det selv, det er slett ikke vanskelig!
Lurer du på hvor mye det koster å ordne hagen og området rundt huset? Se på vår spesialkalkulator!
Avfallskompostering
Det er best å sette opp en komposter til høsten. Når vi rengjør, har vi mange organiske rester som fremdeles kan brukes i hagen. Kompostering bør mestres av hver gartner. Takket være det vil vi gi plantene våre de nødvendige næringsstoffene og fordelaktige mikroorganismer, og vi vil også forbedre jordstrukturen. Samtidig skal vi rense hagen og bli kvitt avfall fra både huset og hagen på en økologisk måte.
Tørre blader, rester av frukt og grønnsaker, tørkede flerårige skudd, rester av ettårige planter, damslam, biologisk nedbrytbart kjøkkenavfall (f.eks. Eggeskall) er egnet for kompost. Når alle disse restene er samlet i en komposter, vil det etter noen måneder danne kompost, dvs. organisk gjødsel. Det dannes som et resultat av delvis aerob nedbrytning (dvs. forfall) av mikroorganismer gjennom komposteringsprosessen. God kompost minner om fruktbar jord med sin struktur og lukt.
Hva gir kompost oss? Det beriker jorda med humus og øker vann- og luftkapasiteten. Takket være ham blir jorden luftig og fyldig. Og viktigst av alt: kompost har ingen skadelige effekter på planter eller dyr som lever i hagen, uavhengig av dosen som brukes!
Når vi skal legge påfølgende lag med biologisk nedbrytbare rester, er det godt å drysse dem med malt kritt eller dolomitt og nitrogengjødsel. For å fremskynde nedbrytningsprosessen kan vi legge til kompostvaksiner, som er mikroorganismer som forekommer naturlig i jorda. Det er mange nye produkter på hagemarkedet, for eksempel kan vi kjøpe levende meitemark til komposteren eller et preparat som eliminerer ubehagelig lukt fra kompostering.
Hagemøbler - nåværende tilbud
Hvor skal komposteren plasseres?
Ideelt sett bør komposterstedet være skjermet for vind og sol. Planteresterne som samles i den skal ikke tørke ut, for da vil ikke kompostering av avfall lykkes og ikke skape verdifull gjødsel. Derfor, under langvarig tørke, bør innsiden av komposteren drysses med vann. Komposteren bør stå direkte på jorda, noe som vil gi tilgang til den av meitemarker og andre nyttige mikroorganismer som lever i bakken. Et slikt gjennomtrengelig underlag under haugen vår vil også sikre fri drenering av overflødig vann under kraftig regn.
Ikke sett opp en komposter i forsenkninger av bakken, der bakken er våt eller der jorden er ugjennomtrengelig. Vi bør også huske at full skygge ikke er tilrådelig, fordi det kan hindre riktig oppvarming av prismen.
Maskinens maksimale dimensjoner er strengt definert, noe som gjør at luft kan komme inn i interiøret. Disse dimensjonene er 150 cm brede og 120 cm høye. I en slik haug trives mikroorganismer og meitemark, og takket være dem råtner rusk ikke, men blir til humus.
Hva slags komposter å velge?
Hvis vi har liten plass, er det verdt å investere i en termisk komposter. En slik beholder tar ikke mye plass og er ganske estetisk. Temperaturen inne i termokomponenten er forhøyet, takket være at nedbrytningsprosessen foregår raskt og kompost lages kontinuerlig. Vi drysser nye rester på toppen, og fra bunnen, gjennom et spesielt hull, kan vi øse ut den modne gjødsel.
I en stor hage vil en klassisk komposter være mer nyttig - en trekasse eller en lekegrind i metallnett. Det er en god idé å sette opp to kompostere. Når gjødsel modnes i den ene, kan vi fortsatt strø ferske biologisk nedbrytbare rester på den andre.
Vi kan lage en kompost av tre eller maske selv. Vi kan også kjøpe en ferdig beholder i en hagebutikk - plast eller tre.
Vi kan også kompostere i en løst lagt haug. Det er imidlertid ikke estetisk tiltalende og i tillegg mindre behagelig enn kompostering i en spesiell beholder. I komposteren er hele prosessen raskere. Beholderen gir lufttilførsel, og beskytter samtidig komposten tilstrekkelig mot ugunstige værforhold og isolerer mot fuktighetstap i haugen. Komposteren begrenser også tilgangen til dyr - både husdyr og ville dyr. Det løse prismen, i sin tur, forvirrer hagen og får den til å virke ikke helt ren. Når vi bestemmer oss for en løs haug, må vi imidlertid huske å dekke komposteringsmaterialet med en passende folie eller matte, og når haugen når riktig høyde - den skal dekkes permanent med et lag med jord, halm, blader eller bark. Dette beskyttelseslaget må være gjennomtrengelig og samtidig tykt nok til å opprettholde riktig temperatur inne i haugen.
Funksjonelt er de beste lukkede kompostere som åpnes ovenfra og samtidig har lukkbare åpninger på sidene og bunnen (for valg av ferdig gjødsel). Denne formen beskytter komposten mot overdreven fuktighet under nedbør og overdreven fordampning under varmt vær. Den lar deg også velge ferdig gjødsel nedenfra og legge til nytt avfall ovenfra.
Varm og kald kompostering
Erfarne gartnere bruker en rekke komposteringsmetoder, som vanligvis er en kombinasjon av de to grunnleggende. Den første er en passiv, kald metode, der prosessen ikke blir kontrollert eller korrigert på noen måte. Den går i tradisjonelle kompostere og i løse hauger. Denne metoden er preget av en langsom nedbrytning av kompostmaterialet ved lav temperatur. Dessverre bærer det risikoen for forråtnelse av anaerobe prosesser som utløser ubehagelig lukt. Denne metoden etterlater også patogene mikroorganismer og frø.
Den andre metoden er den aktive varme metoden. I den overvåker vi hele prosessen og korrigerer den om nødvendig. Under denne metoden brytes kompost raskt ned ved høy temperatur, noe som dreper skadelige patogene mikroorganismer og bryter ned frøene. Denne metoden har en lav risiko for anaerob forråtnelse.
Husk at kompostmaterialet må legges løst slik at luft uhindret kan nå hvert lag. Det nederste laget bør bestå av tykt, løst materiale som grener av trær eller busker. Dens oppgave er å sikre tilstrekkelig tilførsel av frisk luft og utstrømning av overflødig vann. De neste lagene er torv eller jord for å absorbere mineralene, og deretter kompostmateriale.
Hvordan lage en god kompost?
Vi kan la kompostmaterialet stå alene og sjekke hvor vellykket vi har fått verdifull gjødsel etter noen måneder til et år. Vi kan også hjelpe komposteren i arbeidet. Deretter fremskynder vi hele prosessen og gjør at kompostmaterialet ikke råtner, men råtner. Komposteringsprosessen finner sted takket være mikroorganismer som bakterier, sopp og små jorddyr. Derfor bør det skje med deltakelse av oksygen og ved passende temperatur og fuktighet. Bare når oksygen sirkulerer i haugen, kan aerobe bakterier virke, og dette er viktig fordi de ikke avgir en ubehagelig lukt under arbeidet.
Uten oksygen kan kompostmaterialet vårt råtne. Deretter utføres arbeidet av anaerobe bakterier, som frigjør forbindelser som metan, ammoniakk, hydrogensulfid og smørsyre. Vi kan lufte kompostmaterialet ved bruk av bredtannede gafler. Det er også verdt å ta vare på den optimale luftfuktigheten i haugen - 40-60 prosent. (vi kan sjekke det med et hygrometer). Hvis det er lavere, vanner du kompostmaterialet, gjerne regnvann.
God kompost er en som er laget av mest mulig mangfoldig materiale. Det er et mørkt stoff med en fyldig, klumpete struktur. Det skal ikke lenger være noen plantefragmenter i den. Slik kompost vil ha en behagelig jordaktig lukt, lik lukten av skogshumus. Hvis komposten vår lukter sånn, betyr det at vi har en veldig god og verdifull gjødsel. For å gjøre det trenger du en god komposter og litt arbeid for å opprettholde den under de rette forholdene. Takket være ham vil plantene våre vokse perfekt!
